Fra London til Bombay

Bombay Bicycle club er ikke så gyllenbrune som bandnavnet kanskje tilsier, dette er fire bleikfiser fra nord i London. Jack Steadman (vokal og gitar), Jamie MacColl (gitar), Ed Nash (bass) og Suren de Saram (Perk). Gutta fikk sitt gjennombrudd gjennom konkurransen "Road to V". Premien var blant annet å åpne V festivalen.


Etter dette slapp de to Ep-er og debutsingelen "Evening/Morning" som er med på plata "I Had the Blues But I Shook Them Loose". Dette slapp de med sitt eget plateselskaøp "Mmm... Records".



Tittelen til plata kommer fra en setning i låta "After Hours" av A Tribe Called Quest.



Bandet døpte seg selv Bombay Bicycle Club etter en restaurantkjede ved samme navn!
Elsket de maten?

Kanskje det. Pilsogpensel elsker både indisk mat og britisk alternativ rock (kanskje til forrett?)

Den nyeste plata til bandet heter "A diffirent kind of fix", og den er akkurat det.
Bandet har beveget seg fra en mer tradisjonell indie-oppskrift til å ha en mer spennende vokal, og det er mindre akustisk enn på den forrige plata "Flaws" som kanskje ga flere assiasjoner mot folk(BANJO!)enn denne skiva.

Bombay Bicycle Club gjør meg glad. De er med på spillelistene mine til sommeren med denne sangen:



Sjekk ut "A Diffirent Kind Of Fix" her:



http://www.youtube.com/watch?v=hLSEH4Bbb8A

Jeg er kjedelig med kjedelige folk.

Fishes and honey

Jeg tror jeg er forelsket. Dama heter Emma Louise Niblett. Bedre kjent som Scout Niblett, og hun er vanvittig sjarmerende.

Britisk singer/songwriter som har enkle, rene sanger.

Det som gjør mye av det flott å høre på, er nettopp det at det er så enkelt. Hun er naken.


Ikke på bildet da, din gris.


Et av de sporene som viser denne uttrykksformen best er kanskje "Ground breaking service" fra det første albumet "Sweet heart fever". Her skal det ikke være vakkert, men på et vis er det.

Det er styggfint, frustrerende.

MEN!!
En ting som overrasker meg, er at det f%¤# ikke er et fnugg av musikalsk utvikling instrumentalt fra første til nest siste plate.

Solo skjer det lite.

Siste plata (This fool can die now) er jo et samarbeidsprosjekt med Will Oldham, bedre kjent som Bonnie Prince Billy. Bonnie Prince Billy er fin å ha med han, jeg føler bare man vet akkurat hva man får av han. Hver gang.


Han er litt søt da.


Hør:


Så: Når hun er solo lurer jeg på om hun bare står bastant ved dette enkle, harde uttrykket eller har for lave ambisjoner. Hadde hun hatt solide musikere med seg kunne det kanskje vært mer spennende? Jeg trenger ikke sutringa til Billy...?

Put a little Satan in space and you got the sound.

Utenfor regner og blåser det. Vestlandsværet er like forvirrende som alltid, men kalenderen lyver sjeldent. Det er 3. januar. Starten på et nytt år, og starten på en ny epoke i pilsogpensel-bloggen.¨

Epoke. Episk ordvalg. Uansett: MUSIKK.


Sexy San francisco space-rock av Godeste Ty Segall. Mannen bak sitatet som utgjør dagens tittel.



Put a little Satan in space and you got the sound

Når det første du slipper solo er en kasett med navnet "Horn The Unicorn" (2008) kan det gi et inntrykk av at du er litt ute på jordet, eller ute på tur i rommet, slik Segall gjerne vil ha det.

Rødtoppen slapp platen "Ty Rex" i 2011, nesten samtidig med en samleplate fra sin relativt korte karriere. En karriere der han har produsert STORE mengder materiale.





Ty Segall er ikke kjent for folk flest ennå, men når du har så mye alienblod og talent i musikken kan det ikke være lenge til vi får han på besøk her på berget.

Musikken er naken, rå og ufiltrert.

Kos uten jåleri.

Kaldt ute, varmt inne. Varmeflaske-musikk

Jeg elsker Mojo. Jeg digger Rolling stone magazine og jeg klarer ikke slutte å sluke musikk nesten døgnet rundt.


Det er akkurat som om jeg feter meg opp til sommeren. Når våren kommer slutter jeg å sitte inne foran dataen, og bør derfor ha samlet opp en solid mengde musikk som kan bli med meg rundt omkring til parker og grillings.

Jeg lager ofte spillelister til de ulike årstidene.

Jeg gjør dette fordi jeg tror at mennesket er syklisk, og lar seg prege av omgivelsene i en større grad enn det de fleste er klar over.

Om du er et b-menneske og går glipp av de fleste soltimene vi har på vinteren ser ting gjerne bokstavelig talt litt mørke ut.
Om sommeren har du så god tid. Hvilepuls blandet med kåtskap skaper to-tre måneder der vi nordboere lever i eufori, vi har ikke dårlig tid. Vi blåser i om folk hører på vg-lista i parken eller trance på stranda.



Se, ingen bryr seg.



Jeg blir rastløs og mer nysgjerrig på vinteren. Jeg har større behov for å gjøre ting på impuls enn på sommeren. Eller det føles kanskje slik, fordi jeg som regel ligger pakket inn i et teppe med laptopen i fanget. Ikke en måte å bli kvitt masse energi på.

Jeg tenkte jeg skulle anbefale litt musikk som kan gi deg litt lys i hverdagen nå som det er mørkt ute.

Laura Marling// A creature I don't know



Laura Marling slo gjennom allerede i en alder av 17. Nå har hun rukket å bli 21 år gammel og sluppet sin tredje plate.
Hun har en moden og trygg stil for alderen, og en stemme som bærer tekstene godt. Personligheten i stemmen hennes kan (forutenom betraktelig mindre vibrato) ligne litt på tidligere Ane Brun. Hør f.eks. Bruns album "spendig time with Morgan".

"A creature I don't know" er albumet der Marlings hjerte høres ut til å ha blitt knust, men hun ønsker forsonelse og synger om det å kunne akseptere hverdagen for det den er, også når den både gor deg mageplask og holder et hissig balletak på deg.

Jeg kan ikke annet enn å akseptere at jeg er litt misunnelig på talentet hennes. Dette er en plate som anbefales til deg som trives med folk, country og singer/songwriter-musikk.



Skal jeg anbefale mer musikk?

sexy cellulitter. (gla' kristen)

Strekkmerker på lår og mage, pupper som henger og cellulitter overalt.
En kropp som har levd litt har gjerne noen slitasjemerker. Man har vokst, og kroppen har forandret seg med alderen.

Kanskje man har blitt høyere, hadde en periode der man bare spiste ostepopp og fikk en liten pondus eller rett og slett ikke er en 16 år gammel håndballspiller med struttepupper og jernrumpe.

Kropp er topp uansett. Hvem setter egentlig standaren for hva som er sexy, og gidder vi å høre på de?

I Norge selges det skjønnhetsprodukter for flere hundre millioner kroner i året. Saker som skal stramme opp huden vår, bleke rumpehul, fjerne uønsket hårvekst og få oss til å føle oss bedre.

Føle oss bedre...pynter vi oss for å føle oss så mye bedre da? Eller for at andre skal ha det bedre med hvordan vi ser ut?

Det er ikke noe feil med å pynte seg. Å ville føle seg fin. Det viktigste er bare det at det er du som setter premissene for hva som er fint. Alle er ikke støpt i en form, og det skal vi være glade for. For like forskjellige som kroppene er, er forskjellene for hva folk finner attraktivt. Noen synes store neser er fine, andre tenner på tjukke folk.

Herregud, det finnes folk der ute som ikke klarer å få ereksjon med mindre du har gummistøvler på og synger Ave maria mens du rider ned i solnedgangen med en paraply i rumpa, men mer om fetisjer en annen gang.

Poenget er at du kan være stolt av kroppen din. Og om du lever en brutalt usunn livstil som gjør kroppen din syk burde du gjøre noe med det, med mindre du synes det er herlig å få kols som tredveåring.
Spis godt, dra rumpa opp av sofaen i ny og ne, le masse og elsk det å være ung og deilig!

FREMTIDschmebmtid

Journalist, forfatter, blogger, alkoholiker, prostituert, bingovert eller søppel. Det er ikke godt å si hva jeg ender opp som.

Jeg studerer nå enda et fag som viser seg å ha flere mørkesider. Jeg er journaliststudent og merker det kveler all lyst til å skrive. Den fjerde statsmakt skal vi være. Blir vi nå egentlig utdannet til det?

Det virker som det eneste vi får trøkkt inn i hodet er å finne en konflikt (sak), en fengende overskrivt og en eller annen stakkars jævel som kan gi en kommentar på den allerede etablerte sannheten journalisten har fått for seg.

Ikke?
Nei klart vi kan rose God Lia barnehage for at de har invitert ungene med på gård og lært de å skille kubæsj fra ting som er allment akseptert å spise. Klart det er litt radikalt at det fremdeles røykes inne på bingoer rundt omkring i det ganske land og AT MAN FREMDELES KAN KJØPE KJØTTKAKER MED TYTTEBÆR DER DET RØYKES?!?!?!?!?!?! OMG KRISE, AIDS OG SOPPINFEKSJON!

Jeg kommer til å være gjeldsslave til jeg er hundre fordi jeg er en evig pessimist, og en bortskjemt en, som tar meg retten til å studere ting jeg senere blir fiende av.

6000000000000054,- i lån er sikkert ikke no stress om du blir kommunikasjonsrådgiver hos Statoil, men hvem faen har lyst til det da?

Planen min er fremdeles å bli prinsesse på beste vestkant og leve som en igle på en eller annen gammel stakkars jævel til han sletter studielånet mitt og endelig takker for seg og dauer.
Så jeg arver pengene og kjøper meg en ung og vakker elsker.


Trenger ikke være ung og vakker. Ingvar Ambjørnsen will do. Faen for en sexy jævel.